Vi kaller det medvandring
Lederen har ordet:

Vi kaller det medvandring

Kristian Øgaard
27.08.2015
—og det krever bare ekte tilstedeværelse
 
 

Da faren dro i krigen og ble borte i årevis, ble den unge Telemakos’ verden snudd på hodet. Han, som til nå hadde levd trygt under sin far Odyssevs’ veiledning og støtte, skulle nå møte verden alene. Han skulle styre et liv og et hus, og han skulle navigere i en jungel av impulser og ønsker fra mennesker som ønsket å utnytte hans usikkerhet til egen vinning. Ikke så ulikt hvordan det er å være ung i dag, egentlig. 

Telemakos’ far, kong Odyssevs, var heldigvis klok nok til å se at i en verden som snurrer litt for fort, trenger unge mennesker som Telemakos en trygg voksen ved sin side. Han ba derfor sin gode venn Mentor om å gå sammen med sin sønn de årene han selv var borte. Og når verden gikk rundt for Telemakos, vendte han seg til Mentor, som med sin alder og trygg-het ga ham den frimodigheten han trengte for å holde ut. 

Da jeg jobbet som ungdomsarbeider, ble jeg til tider rent ned av ungdommer som ønsket å prate. Ikke fordi jeg er spesielt flink til å samtale med ungdommer eller fordi jeg er så klok – de kom fordi jeg var voksen, fordi jeg hadde vist at jeg tålte livene deres og fordi vi kunne snakke om Jesus. Og min erfaring er på langt nær enestående. Den er tvert imot symptomatisk for den tid vi lever i. 

Som en ekstremvariant av Telemakos vokser dagens barn og unge opp med tusenvis av stemmer som ønsker å forme dem. På langt nær alle er gode. De vokser opp med en forventning om å skape en egen identitet og vei, om å bryte opp for å «bli seg selv». Men når denne verden går rundt for dem, når inntrykkene blir for mange og den jungelen av valg og forventninger som ligger foran dem virker ugjennomtrengelig, da trenger de en voksen. De trenger en voksen som kan representere den tryggheten de selv ikke har, som med sitt blotte nærvær viser at det finnes en vei gjennom og som kan hjelpe dem til å søke Gud. Derfor kom ungdom for å snakke med meg. Derfor søker ungdommer over hele landet en voksen å gå sammen med.

I Acta har vi tatt dette på alvor. Vi tror at ungdommer trenger voksne. Ikke voksne som er eksperter, men voksne som har gått noen skritt med Jesus og som med sine liv kan vise at det finnes håp. Vi tror at ungdommer trenger mennesker rundt seg som kan representere den tryggheten de selv ikke finner, og som kan hjelpe til med å lete etter de gode stemmene i mylderet av røster. Vi kaller det medvandring. Medvandring skjer når to eller noen få personer møtes med åpne liv over en åpen bibel. Det krever ingen utdannelse. Det krever bare ekte til-stedeværelse. Men for dem som er med, om de nå er unge eller gamle, kan det forandre livet.

Kanskje dette er noe for deg?