Landets eldste Acta-leder

Landets eldste Acta-leder

27.06.2017
Dorthe Margrethe Vogsland fylte 100 år 9. juni – vi gratulerer!
 
 

I Acta – barn og unge i Normisjon er det 20000 medlemmer fordelt på 600 lokallag spredt omkring i hele landet. De 600 lokallagslederne er de som gjennom sitt harde arbeid gjør det mulig for oss å oppnå visjonen vår som er «grensesprengende fellesskap der barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus». Dorthe Margrethe Vogsland er en av disse, og 9. juni fylte hun 100 år. Det følgende er en artikkel opprinnelig publisert i regionavisen i Telemark. Gratulerer med dagen, Dorthe!

Tekst og foto Sam Tore Bamle

Dorthe Margrethe Vogsland fyller 100 år 9. juni. Hun ble født, vokste opp og bor fremdeles i barndomshjemmet på Bustrak. Faren drev butikk, en virksomhet hun selv etterhvert overtok. Fortsatt er hun aktivt med på bedehuset på Bustrak og sørger for at det blir holdt møter for både voksne og barn.

Det er ikke mange år siden undertegnede var med på et møte i lillesalen på bedehuset, da Dorthe plutselig fikk øye på et bilde som hang skjevt oppe på veggen. Resolutt fant hun fram en pinnestol, klatret opp  og fikk rettet på bildet. Hun sitter dessuten ikke stille hjemme i huset som hun deler med søsteren sin heller. Nei da. fortsatt reiser hun på møter, sammen med søsteren Gudrun på 93 som slapper av med å kjøre bil. Dorthe trives i passasjersetet, så de kommer seg rundt. Nylig var de i konfirmasjon på Stathelle og i fjor høst stilte de opp på jubileumsfeiringen for region Telemark i Skien. Begge kjøreturene tar ca. halvannen time hver vei.

I noen år har Dorthe hatt hjertetrøbbel, men heller ikke det stanser henne. «Eg tek berre ein nitroglyserintablett, veit du, så blir eg betre» sier hun. Men hun begynner jo å merke alderen hun også, så hun har behov for å hvile litt innimellom. «Det dumme er at når eg sover på dagen, så blir det så vanskelig å sove om natta. Men da kan eg ligge å sitere salmer og Bibelvers for meg sjøl, så det er ikkje heilt bortkasta det heller!

- Jeg er spent på hvor ditt engasjement for kristentroen stammer fra, sier jeg.
- Da jeg vokste opp var det et rikt kristelig ungdomsarbeid i bygda og fra 1933 brøt det ut en langvarig vekkelse over Drangedal. I 1937 gikk jeg en vinter på Grenland folkehøgskole og der ble jeg med i skolekoret. Etter at skoleåret var slutt fortsatte koret å komme sammen og reise på turer i påske- og pinseferiene. Vi var på mange stevner rundt omkring og jeg reiste hvert år på landsungdomsstevnet i Indremisjonsselskapet. Under landsungdomsstevnet i Tromsø i 1951 fikk jeg en samtale med daværende generalsekretær Øberg, fordi jeg hadde veldig lyst til å få et år på Bibelskolen i Oslo. Bare ta kontakt når du er klar, sa han. Da jeg kom hjem, sa jeg til en av søstrene mine at nå kunne broren min som nettopp var ferdig på handelshøyskolen ta seg av butikken ett år, så jeg kunne få ett år på Bibelskole. Nei, sa hun, skal du kunne hjelpe far med butikken, så må du heller ta handelsskole og løse handelsbrev. Så ble de ikke noen vanlig Bibelskole på meg, men ett år på Otto Treiders handelsskole i Oslo. Jeg tok imidlertid kontakt med henne som satt på kontoret på Bibelskolen og forklarte at jeg egentlig ville hatt et år på Bibelskolen. «Du kan være med på elevkveldene, og i helgene», sa hun, så dermed fikk jeg handelsskolen og nesten et bibelskoleår samtidig!

- Du har holdt lenge på i det kristne arbeidet. Hva tenker du  om det etter alle disse årene?
- I tillegg til arbeidet på bedehuset, har jeg vært med i menighetsrådet i 32 år, 16 av dem som formann. Når jeg ser hvor få det er som bryr seg om det kristne budskapet, så tenker jeg:  «Hva har jeg gjort galt som ikke har fått folk til å forstå?»
- Hva ville du gjerne at de skulle forstå?
- At de trenger tilgivelse! Og at Jesus har åpnet veien til Gud for oss. Vi må rope ut at Gud har sendt sin Sønn til verden og at han gav sitt liv for oss. Har vi ikke sagt det tydelig nok? Jeg må forkynne tilgivelsen for meg selv også, for jeg trenger den jeg også.
Her siterer Dorthe en sang hun er glad i: «Det er nok det som Jesus gjorde, det er nok det som han har sagt. Han har sona di synd, den store, og deg vunne så rein ei drakt!»

- Hvor kommer ditt engasjement for barn og unge fra?
- Jeg fikk lagt inn over meg at vi måtte starte med yngres.Vi startet yngreslag i 1943 og siden har jeg nok hatt 450 barn fra bygda med der. Jeg reiste med dem på leir, og mange ville høre Jesus til, men vi fikk ikke til å hjelpe dem nok da de kom hjem. Sommerferien etter leiren tok bort mye av det de hadde fått, derfor er det viktig å få dem med på yngres! Vi sponser forresten alle som reiser på leir fra Bustrak med 50% av kostnadene, derfor har vi behov for noen basarer av og til.

Det er ikke vanskelig å merke at Dorthe fremdeles er engasjert. - Å bli 100 år er ikke noe å skryte av. Det er noe jeg må takke for.  Jeg må også takke for tjenesten jeg har fått stå i i Tørdal!
Dorthe har hatt en finger med i mye av det som har skjedd i kristenlivet i Tørdal og vi forstår godt at hun gjennom årene har fått både kulturpris og kongens fortjenestemedalje. «Tida går grusomt fort», sier Dorthe «så det er viktig å få gjort så mye en kan mens en kan!»

Vi gratulerer med dagen!